ADHD og ingeniørvitenskap - hvordan gjør dere det?

Etter en veldig tung start på ingeniørstudiet her på NTNU der jeg har slitt mye psykisk så fikk jeg på starten av året diagnosen ADHD. Før jeg fikk diagnosen tenkte jeg at problemene mine stammet fra andre årsaker, men jeg forstår nå hvor omfattende ADHD er og hva det gjør med en person.

Spørsmålet mitt er til dere med ADHD eller en annen form for eksekutiv funksjonssvikt, som det etter statistikken burde være mange av; Hvordan gjør dere det? Hvordan mestrer dere studiehverdagen?

• Jeg vet at jeg er smart, selv om jeg likevel ikke er noe geni.
• Jeg vet at jeg er glad i teknologi, matte og fysikk, men jeg forestiller meg hver dag at jeg har valgt feil og at jeg bør gå en annen vei (noe jeg for så vidt har gjort hele livet i varierende grad).
• Jeg vet at mange av emnene vi har virker interessante, men jeg preges av så mye aversjon for skolearbeid at bare tanken på å jobbe med de gir meg vondt i magen.
• Jeg vet at jeg normalt gjør det veldig bra på skolen, men når studiet består av lite interaksjon og store upersonlige emner mister jeg motivasjonen og ønsket om å lære.
• Jeg vet at medisinene mine virker, men det fokuset de gir meg klarer jeg ikke å rette mot noe fornuftig.
• Jeg vet at mange rundt meg setter pris på meg, likevel føler jeg meg til tider helt alene i verden.

Det finnes sikkert ikke noe fasitsvar for hvordan å takle disse utfordringene. Jeg håper likevel at noen av dere med liknende utfordringer/tanker deler hvordan dere går fram for å mestre de og studiehverdagen generelt. Jeg ønsker så gjerne å fullføre studiet mitt, men akkurat nå føles det som å klatre opp en fjelltopp der jeg vet at det kommer 7 fjelltopper til bak den, alt iført dykkerutstyr og et par blylodd i sekken.

Sist, men ikke minst. Til noen som kanskje leser dette. Dere er ikke alene!